Fortellerposisjoner

Fortellerposisjoner, ofte omtalt som synsvinkler eller fortellerstandpunkter, beskriver perspektivet fra hvilket en fortelling blir fortalt og hva leseren får innsyn i. Valget av fortellerposisjon påvirker hvor mye karakterenes tanker, motivasjoner og hemmeligheter avsløres, hvordan hendelsene tolkes, og hvilken form for spenningsbygging som brukes.

Førstepersonsforteller (jeg-synsvinkel) har fortelleren som en karakter i historien. Leseren følger hendelsene gjennom denne personen direkte og får innsyn i deres tanker og opplevelser. Dette kan skape nærhet og troverdighet, men også begrense perspektivet til det som jeg-personen opplever eller ønsker å dele, noe som kan gjøre fortellingen ufullstendig eller delvis upålitelig.

Tredjeperson allvitende forteller gir en narrator utenfor historien full oversikt over alle karakterer, handlinger og ofte deres indre tanker og følelser. Denne posisjonen gir fleksibilitet til å kommentere hendelser, avsløre skjulte motiver og flytte mellom ulike steder og tider.

Tredjeperson begrenset (begrenset tredjeperson) følger hovedsakelig en bestemt person eller en mindre gruppe, og leseren får tilgang til denne karakterens indre liv samtidig som resten av fortellingen observeres eksternt.

Dramatisk synsvinkel (også kalt ekstern eller scenisk forteller) presenterer hendelsene gjennom dialog og handling uten tilgang til karakterenes indre tanker, noe som ofte skaper avstand og større leserparticipasjon.

Flertalls- eller skiftende synsvinkler brukes når flere kapitler eller scener tar fortellerposisjon fra forskjellige karakterer, eller når synsvinkelen periodisk skifter mellom personer for å øke innsikt og spenning. Noen verk bruker også en direkte second-person-synsvinkel (du-synsvinkel) for å rette oppmerksomheten mot leseren. Fortellerposisjonen påvirker leserens opplevelse av pålitelighet, ironi og narrativ struktur.