Forsterkningsplaner

Forsterkningsplaner, eller forsterkningsplaner innen atferdsanalyse, er planer som bestemmer når og hvordan en forsterkning blir gitt etter en ønsket atferd. De er en sentral del av operant betinging og brukes for å forme, styrke og vedlikeholde atferd hos mennesker og dyr. En forsterkningsplan beskriver hva som fungerer som forsterker og under hvilke betingelser forsterkningen skjer, for eksempel etter et antall responsenheter eller etter bestemte tidsintervaller.

De vanligste inndelingene er kontinuerlig forsterkning og delvis forsterkning. Kontinuerlig forsterkning gir forsterkning etter hver forekomst av atferden og fører ofte til rask innlæring, men atferden kan raskt avta hvis forsterkningen stopper. Delvis forsterkning gir forsterkning ikke ved hver hendelse, noe som ofte gir bedre langsiktig motstand mot extinction. Innen delvis forsterkning finnes flere schemata: fast rasjon (FR), variabel rasjon (VR), fast intervall (FI) og variabel intervall (VI). FR innebærer at forsterkning deles ut etter et fast antall responsers, VR etter et uforutsigbart, gjennomsnittlig antall responsers, FI gir forsterkning etter faste tidsintervaller, og VI gir forsterkning etter uforutsigbare tidsintervaller som i gjennomsnitt dekker et bestemt tidsrom.

Anvendelser av forsterkningsplaner finnes i utdanning, dyretrening, klinisk behandling og arbeidsplassdesign. Eksempler inkluderer å gi ros etter hver riktig svar (kontinuerlig), belønne etter hver femte vellykkede oppgave (FR5), eller bruke uforutsatte belønninger for å opprettholde motivasjon (VR eller VI). Valg av plan avhenger av ønsket hastighet på læring, varighet av atferden og hvor motstandsdyktig man vil gjøre atferden mot extinction. Etiske hensyn er sentrale: planer bør være humane, tilpasset individet og kontinuerlig vurdert for effekt og velferd.