Forsikringsberegning

Forsikringsberegning er prosessen med å fastsette forsikringspremier og tilhørende reserver basert på vurdering av risiko og forventede tap. Det er en sentral del av aktuarial vitenskap og ligger til grunn for prisfastsettelse, risikooverføring og kapitalforvaltning i forsikringsselskaper. Målet er å sette en premie som dekker forventede tap, kostnader og ønsket fortjeneste samtidig som prisen forblir konkurransedyktig og rettferdig for kundene.

Grunnlaget for beregningen inkluderer eksponering (antall poliser, kjøretøystil, eiendom), risikoegenskaper (alder, kjønn, helse, kjørehistorikk), dekningsomfang og policyvilkår (beløp, egenandeler). Det er to hoved retninger: livsforsikring og skadeforsikring; livsforsikring bruker dødelighets- og avkastningsantakelser, mens skadeforsikring fokuserer på frekvens og alvorlighet av skader.

Prosessen omfatter risikovurdering og underwriting, fastsettelse av ren premie (forventede tap) og tillegg for administrasjon, provisjon, skatt og fortjeneste for å få bruttopremie. Prisjusteringer kan gjøres ved hjelp av erfaringstall, markedsforhold og konkurranseanalyser. Metoder inkluderer GLM, frekvens-severitets modeller og Monte Carlo-simuleringer for å estimere sannsynlige utfall og nødvendige reserver.

Regulatoriske rammer, tilsyn og kapitaldekning ses i Norge under Finanstilsynet og EØS-regelverk som påvirker forsikringsselskapers beregning og solvency. Datagrunnlag inkluderer historiske skade- og utbetalingsdata, eksponeringstal og policyvilkår. Usikkerhet, datakvalitet og modellrisiko er inne i beregningen; derfor brukes ofte scenarier og stress-testing. Resultatet er estimater, ikke garanti.