Forbindelsesorientert

Forbindelsesorientert er et begrep innen datasignaling og nettverk som beskriver en kommunikasjonsmodell der en logisk forbindelse mellom to endepunkter opprettes før data kan overføres. Enhetene opprettholder en tilkoblet kanal gjennom hele kommunikasjonen, og data sendes innenfor denne forbindelsen med forutsigbarhet i leveranse og rekkefølge.

Nøke egenskaper ved forbindelsesorienterte systemer inkluderer oppkobling og nedkopling, tilstandssporing og mekanismer for pålitelig dataoverføring. Underliggende protokoller sørger for feildirigering, bekreftelser, retransmisjon ved tap og mekanismer for flyt- og overhelskontroll for å hindre overbelastning av nettverket. Ofte kreves det en etableringsfase (for eksempel treveis håndtrykk i TCP) før overføringene starter, og tilkoblingen avsluttes ved kommunikasjonens slutt.

Forskjell fra forbindelsesløse systemer er at forbindelsesorienterte protokoller sikrer pålitelighet og korrekt rekkefølge, men med større overhead og lavere mulighet for lav latens. Eksempler på forbindelsesorienterte transportprotokoller inkluderer TCP (Transmission Control Protocol) og SCTP (Stream Control Transmission Protocol). TCP er dominerende i Internett og brukes av applikasjoner som HTTP/HTTPS, FTP, SSH og e-postverk. I motsetning til dette er UDP en forbindelsesløs protokoll som tilbyr minst mulig overhead og kan være mer egnet for sanntidskommunikasjon der raskhet er viktigere enn fullstendig pålitelighet.

Bruksområder og designvalg for forbindelsesorienterte kommunikasjonsløsninger avhenger av behovet for pålitelighet, rekkefølge og kontroll av nettverksressurser, samt akseptabel kostnad i form av latency og kompleksitet.