Folkeavstemninger

Folkeavstemninger er en form for direkte demokrati der velgerne stemmer direkte over et spesifikt offentlig spørsmål i stedet for å velge representanter som beslutter saken. De gir innbyggerne mulighet til å påvirke politiske beslutninger på en måte som ligger nærmere flertallets vilje i øyeblikket.

Den juridiske virkningen varierer mellom land: noen folkeavstemninger er bindende og krever at regjeringen eller den lovgivende forsamlingen iverksetter resultatet, mens andre er rådgivende og fungerer som veiledende for beslutningstakere. I praksis kan effekten også avhenge av konstitusjonen og særegne parlamentariske regler.

Hva folkeavstemninger kan omhandle, og hvordan de gjennomføres, varierer. De kan dreie seg om konstitusjonelle endringer, europeiske eller internasjonale avtaler, store politiske reformer eller lokale saker som kommunale grenser og skatter. De kan være nasjonale eller lokale, og initiativ til en avstemning kan komme fra regjeringen, parlamentet eller en borgerinitiert prosess som følger bestemte krav til underskrifter eller andre prosedyrer.

Historisk har folkeavstemninger vært særlig fremtredende i land som Sveits, hvor frekvente folkeavstemninger er en del av den politiske kulturen, og i Irland ved flere konstitusjonelle spørsmål. I Norge er referendamer historisk brukt som rådgivende/consultative avgjørelser knyttet til spørsmål som EØS/EU-medlemskap; det endelige politiske ansvaret hviler imidlertid ofte hos parlamentet. Kritikere peker på risikoen for lavt turnout, kortsiktige kampanjer og utfordringer knyttet til komplekse spørsmål som kan være vanskelig å vurdere i en enkel avstemning.