Flåttbitt

Flåttbitt refererer til det som skjer når en flått fester seg til huden og suger blod. Flått er små parasitter som kan være bærere av ulike sykdomsfarlige mikroorganismer. Sykdomsoverføring skjer vanligvis mens flåtten er festet og suger blod, og risikoen øker jo lenger flåtten sitter fast.

Vanlige sykdommer som kan overføres ved flåttbitt inkluderer Lyme borreliose og tick-borne encefalitt (TBE). Lyme borreliose kan gi hudutslipp som erythema migrans og influensalignende symptomer i den tidlige fasen, mens TBE ofte gir feber og influensalignende symptomer og i noen tilfeller hjernehinnebetennelse. Andre mulige, men mindre vanlige, sykdommer inkluderer anaplasmose og babesiose. Det er viktig å merke seg at de fleste flåttbitt ikke fører til sykdom.

Diagnose og behandling baseres på symptomer, sykdommens utforming og eventuell kjent flåttbitt i historien. Ved mistanke om Lyme borreliose eller andre flåttbårne infeksjoner kan lege foreskrive antibiotika, spesielt ved tidlig symptomer som erythema migrans. TBE behandles hovedsakelig støttende; vaksinasjon finnes og anbefales i områder med høy forekomst. Ikke alle flåttbitt trenger antibiotika.

Fjerning av flått bør gjøres riktig: bruk pinsett eller spesialverktøy nær huden, gripe tett inntil flåtten og dra rett ut uten å klemme kroppen. Rens området etter fjerning og observer for vedvarende rødhet, feber eller influensalignende symptomer i ukene etter bitt.

Forebygging er viktig: bruk lengre klær i skog og høygress, bruk av repellenter, jevnlige kroppssjekker etter utendørs aktiviteter og rask fjerning av eventuelle flått. TBE-vaksinasjon kan vurderes i risikoområder.