Fluorescensprosesser

Fluorescensprosesser refererer til et fenomen der et stoff absorberer lys ved en viss bølgelengde og deretter sender ut lys ved en lengre bølgelengde. Denne prosessen er en form for luminescens, spesifikt kold luminescens, da det ikke involverer betydelig varmeutvikling. Når et fluorescerende molekyl, kalt en fluorofor, eksiteres av fotoner med tilstrekkelig energi, hopper et elektron i molekylet til et høyere energinivå. Dette eksiterte tilstanden er ustabil, og elektronet faller raskt tilbake til sitt opprinnelige, lavere energinivå. Energien som frigjøres i denne prosessen avgis hovedsakelig som lys, som har en lavere energi og dermed en lengre bølgelengde enn det absorberte lyset.

Varigheten av fluorescens er typisk svært kort, vanligvis i nanosekunder. Dette skiller fluorescens fra fosforescens, hvor lysutslipp fortsetter i lengre tid etter at eksitasjonskilden er fjernet. Forskjellige stoffer har unike fluorescensspektra, noe som betyr at de absorberer og sender ut lys ved karakteristiske bølgelengder. Dette gjør fluorescens til et verdifullt verktøy for identifikasjon og kvantifisering av stoffer. Anvendelser av fluorescensprosesser finnes i en rekke felt, inkludert biologi og medisin for merking av celler og molekyler, kjemi for analyse, miljøvitenskap for sporing av forurensninger, og i ulike teknologier som LED-lys og sikkerhetstrykk.