Ferielovgivning

Ferielovgivning er det regelverket som regulerer ansattes rett til årlig ferie, hvilke dager som regnes som ferie, og hvordan ferieutbetaling og offentlige helligdager håndteres. I Norge er reglene fastsatt i Ferieloven, og de bygger på prinsippet om at arbeidstakere har rett til ferie med lønn hvert år. Regelverket gjelder arbeidstakere og andre som er underlagt arbeidsforhold, og det gjelder også visse unntak og tilpasninger i tariffavtaler og individuelle avtaler.

Grundleggende rettigheter og opptjening: Alle arbeidstakere har rett til ferie med lønn hvert år. I Norge er minstekravet normalt 25 virkedager ferie per år, som tilsvarer fem uker. Ferieåret følger ofte 1. mai til 30. april. Ferie opptjenes i opptjeningsåret og tas ut i ferieåret; overføring av ubenyttet ferie skjer etter regler i lov eller tariffavtale. Planleggingen skjer gjennom samråd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og visse perioder kan være mindre gunstige for avvikling av ferie.

Feriepenger og betaling: Feriepenger er en særskilt betaling som finansierer ferien og beregnes av opptjent inntekt i opptjeningsåret. Feriepengene utbetales vanligvis når ferien tas og fungerer som erstatning for vanlig lønn i ferieperioden. I praksis kan virksomheter ha ulike løsninger, men målet er å sikre at den som tar ferie mottar kompensasjon også når man tar fri.

Planlegging, helligdager og overganger: Offentlige helligdager er separate fridager og regnes normalt ikke som en del av ferien. Hovedferien legges ofte i sommermånedene, men tidspunkt kan avtales mellom partene og påvirkes av tariffavtaler og virksomhetens behov. Ved oppsigelse eller slutt i arbeidsforhold må utestående ferie og feriepenger avvikles eller utbetales i samsvar med regelverket og avtaler.