Fattigdomsgrenser
Fattigdomsgrenser er statistiske terskler som brukes til å avgjøre hvem som anses som fattige. De fungerer som verktøy i innsamling av data, politikkutforming og i fordeling av støtteordninger. Grenser kan være absolutte eller relative, og de uttrykker hvilke inntektsnivåer som anses som utilstrekkelige for å dekke grunnleggende behov eller for å delta i vanlig samfunnsliv.
Den vanligste typen i Norge og mange europeiske land er en relativ fattigdomsgrense, ofte satt til 60
Beregningene baseres på disponibel inntekt etter skatt, og inntekten ekvivalensjusteres for husholdningens størrelse og sammensetning (for
Fattigdomsgrenser brukes til å måle utvikling over tid, identifisere sårbare grupper og vurdere effekten av politikk.