Fastfaseekstraksjon

Fastfaseekstraksjon, ofte forkortet SPE (Solid-Phase Extraction), er en prøveforberedelsesteknikk som brukes i analytisk kjemi for å rense og konsentrere analyter fra komplekse matrikser. Prinsippet er at prøven passerer over et fastfase-materiale (sorbent) med affinitet til målforbindelsen; uønskede stoffer vaskes bort, og analyten blir eluert med et egnet løsemiddel. SPE gir vanligvis renere prøver og lavere løsemiddelforbruk enn tradisjonell væskefaseekstraksjon.

Prøveforberedelsen består typisk av forberedende behandling av sorbenten (conditioning), innlasting av prøven, vasketrinn og endelig elusjon av analyten. Ulike sorbenter brukes avhengig av analyttype og matriks: C18-reversfase-sorbenter, silica og modifiserte silikasoner, polymeriske sorbenter, ionebyttematerialer og grafitert karbon. Viktige varianter inkluderer normalfase, reversfase og blandet-modus (kombinasjon av hydrofobe og ionebytteegenskaper). SPE kan utføres i kolonner, skiver eller 96-well-plater, og automatisering er vanlig i moderne laboratorier.

Bruksområder omfatter miljøovervåking (vann og jord), klinisk og forensisk kjemi, farmasøytisk analyse og næringsmiddel- og drikkevarekontroll. SPE brukes til å rense prøver før instrumentanalyser som HPLC, LC-MS/MS eller GC-MS, og til å konsentrere lave konsentrasjoner for bedre deteksjon.

Fordeler med fastfaseekstraksjon inkluderer høy selectivitet, redusert matriks-suppression, lavere forbruk av løsemidler og mulighet for automatisering. Begrensninger kan være behov for nøye metodeutvikling, kostnader til sorbenter og risiko for analyttbinding eller carryover som krever grundig validering og kvalitetskontroll.

Metodvalidering og kvalitetssikring er vanlig i bruken av SPE, og metoder rapporteres ofte med parametere som recovery, linearitet, grense for deteksjon og nøyaktighet.