Fargetetthet

Fargetetthet er et mål på hvor mye fargestoff som absorberer eller reflekterer lys i en gitt fargeprøve. Den beskriver fargens visuelle intensitet eller styrke, og brukes til å vurdere hvor mørk eller dyp en farge oppfattes. Fargetetthet skiller seg fra hue (fargens nyanse) og metning; to prøver kan ha samme nyanse, men forskjellig tetthet hvis den visuelle styrken varierer.

Måling og betydning periodiseres gjennom optiske instrumenter. I praksis brukes ofte et densitometer eller spektralt instrument for å måle optisk tetthet. I trykkeri- og produksjonskontekster beregnes den reflektive tettheten D som D = log10(Rwhite/Rsample), hvor Rsample er prøvens lysrefleksjon og Rwhite er referansen hvit. Høy tetthet tilsvarer mindre lysrefleksjon og en mørkere, mer intens farge. Tetthet er et mål på intensitet og dekkevne, ikke på fargetone; det kan ofte korreleres til konsentrasjon i kontrollerte systemer, men måles vanligvis empirisk i praksis.

Fargetetthet påvirkes av flere faktorer, blant annet pigmentmengde, partikkelstørrelse, dispergering, bindemiddel, underlag og lysvinkel. Bruken av tetthetsmåling er spesielt utbredt innen trykking, tekstilfarging og maling for å sikre konsistens mellom ulike partier og korrigere fargegjengivelse. Tetthetsdata gir verktøy for kvalitetskontroll og standardisering av farger, samtidig som det er nært knyttet til andre fargeparametere som hue og metning.