Fargeprøver

Fargeprøver er prøver av farger som brukes til å kommunisere og kontrollere farger i design og produksjon. De finnes som fysiske fargekort eller chips, stoffprøver, malingsprøver og papirprøver, og som digitale fargebibliotek og profiler. Fargeprøver gjør det mulig å sammenligne nyanser, sikre konsistens mellom produksjonsledd og kommunisere krav til kunder og leverandører.

Typer og representasjon: Fysiske prøver inkluderer Pantone- og RAL-kart, malingsprøver, tekstilprøver og papirsprøver. Digitale fargeprøver består av ICC-profiler og fargebibliotek som brukes i grafisk design og bildebehandling.

Standarder og fargehåndtering: For å oppnå konsistens brukes fargebibliotek og standarder som Pantone Matching System (PMS), RAL og ICC-profiler. Trykking skjer ofte i CMYK, mens digitale medier bruker RGB- eller sRGB. Lysforhold, underlag og visningsutstyr påvirker fargeoppfatningen, derfor angis ofte et spesifisert lysmiljø ved avtale, for eksempel D65.

Prosess og verifikasjon: Fargeprøver harmoniseres mot spesifikasjoner ved hjelp av måleverktøy som spektrofotometre for å måle avvik. Det dokumenteres og sporbarhet opprettholdes gjennom partinummer og versjonering.

Oppbevaring og livsløp: Fysiske prøver kan falme eller endre seg under påvirkning av lys og varme. De bør oppbevares mørkt, kjølig og tørt, og beskyttes mot direkte sollys. Merking og regelmessig revisjon bidrar til nøyaktig samsvar mellom produksjonsserier.

Bruksområder: Fargeprøver brukes i reklame, bygg og maling, møbel- og tekstilindustrien, bilindustrien og trykk. De legger til rette for en felles fargeforståelse mellom designere, produsenter og kunder og letter visuell kommunikasjon gjennom hele prosjektet.