Fargeløsninger

Fargeløsninger er kjemiske løsninger hvor et fargestoff er oppløst i et løsningsmiddel, vanligvis vann, men også organiske løsningsmidler som eter eller metanol. De brukes for å gi farge i tekstiler, papir og blekk og i analysemetoder. En fargeløsning kjennetegnes av farge, konsentrasjon og stabilitet, samt optiske egenskaper som bølgelengden der fargestoffet absorberer lys (λmax) og det resulterende fargeinntrykket. For vannløselige fargestoffer er oppløsningen vanligvis lett å oppnå; for uoppløselige pigmenter brukes ofte dispersjon eller suspensjon, og slike tilfeller omtales ofte separat som pigmentdispersioner.

Preparering og karakterisering: Løsningsmiddelet velges etter fargestoffet, og oppløsningen oppnås ved omrøring og ofte oppvarming. pH-justering, bufferløsninger og hjelpestoffer kan forbedre løselighet og stabilitet. Konsentrasjonen bestemmes vanligvis ved måling av absorbans ved et bestemt bølgelengde og anvendelse av Beer-Lambert-loven.

Anvendelser: I tekstilindustrien brukes fargeløsninger til å farge fibre, i trykkerier og blekkproduksjon, i mat og drikke som godkjente fargemidler, i analytisk kjemi som indikatorer og reagjonsprodukter, og i biologi til fargestaining av vev og celler.

Sikkerhet og lagring: Mange fargeløsninger kan være skadelige ved inntak, innånding eller hudkontakt. De bør håndteres i godkjente miljøer, merkes og oppbevares i lukkede beholdere, beskyttes mot lys og ekstreme temperaturer.