Fargeendring

Fargeendring refererer til prosessen der et materiale eller en substans endrer oppfattet farge, ofte som respons på miljøforhold, kjemiske reaksjoner eller biologiske prosesser. Endringen kan være midlertidig eller permanent, og kan være reversible eller irreversibel.

Mekanismer bak fargeendring er mangfoldige. Den vanligste årsaken er kjemisk i form av oksidasjon, reduksjon eller kompleksdannelse som påvirker hvilke bølgelengder som absorberes eller reflekteres. En annen mekanisme er endring i pH, som brukes i indikatorer som vekselvis gir forskjellige farger ved ulike syre-/basekonsentrasjoner. Fotokromisme beskriver lysutløst fargeendring, som ofte oppleves i solbrente materialer eller nikkelbaserte glass, mens termokromisme involverer temperaturavhengige fargeendringer. I biologiske vev kan pigmentering endres gjennom sammensetning og plassering av pigmentceller, noe som gir kamuflasje eller kommunikasjon.

Eksempler finnes i natur og teknologi. Dyrearter som blekksprut og kameleon kan endre hud- eller skjelldild når de er for å kamuflere seg eller kommunisere. Planter kan endre farge i blomster eller blader på grunn av pigmentforhold og miljømessige forhold. I industri og forskning brukes fargeendring i pH-indikatorer, termokromiske materialer i termometre eller fargeskjerming, og som grunnlag for fargemåling i sensorer og colorimetri.

Fargeendring er derfor et bredt og viktig fenomen som påvirker tydelighet, sikkerhet og funksjonalitet i både natur og menneskeskapte systemer.