Fargebleking

Fargebleking er en prosess der farge eller pigment fjernes eller dempes fra et materiale for å oppnå en lysere eller hvitere utgave, eller for å gjøre materialet klart for ny farging, trykk eller annen behandling. Innen tekstil- og papirindustrien brukes fargebleking for å oppnå en nøytral base eller for å skape mønster ved utvalgt farging.

Det finnes hovedsakelig to tilnærminger: oksidasjon og reduksjon. Oksidasjonsbleking bruker sterke oksidasjonsmidler som hydrogenperoksid eller natriumhypokloritt. Denne metoden er vanlig for naturlige fibre som bomull og lin, og gir ofte god dekning av urenheter, men kan forårsake fiberforringelse og gulning ved feil behandling. Reduktiv bleking bruker reaksjonsmidler som natriumhydrosulfitt eller natriumsulfiner, og er ofte lettere på fiberen; den brukes blant annet for visse fargeegenskaper og for å fjerne spesifikke fargestoffer.

Anvendelser inkluderer tekstiler som bomull, lin og viskose, hvor fargebleking kan være del av forberedelser for ny farging eller trykk, samt mønsterproduksjon ved spot-bleking. I papirproduksjon brukes bleking for å oppnå høyere hvithet i massebearbeidet papir.

Sikkerhet og miljø er viktige hensyn. Sterke oksidasjonsmidler krever god ventilasjon, riktig verneutstyr og riktig avfallshåndtering. Avløpsvann må behandles for å redusere kjemikalier og koblede forbindelser. Valg av blekemiddel påvirkes av miljøpåvirkning og fibrets holdbarhet.

Begrensninger inkluderer varierende effekt avhengig av fiber og fargetype; syntetiske fibre kan være mindre responsive, og uønsket blekingseffekt kan forekomme hvis behandlingene ikke kontrolleres nøye.