Familiekonstellasjoner

Familiekonstellasjoner er en terapeutisk metode som søker å avdekke underliggende mønstre i familie- og slektssystemer ved å plassere personer—eller representanter for familiemedlemmer og følelser—i et rom i bestemte posisjoner. Metoden ble utviklet av den tyske terapeuten Bert Hellinger på 1990-tallet og har siden spredt seg globalt, særlig i Europa og Nord-Amerika.

Under en økt velger deltakerne representanter for relevante familiemedlemmer eller temaer, og plasseringene i rommet skal gjenspeile forhold og lojaliteter i systemet. Representantene beskriver ofte kroppslige fornemmelser eller følelser, mens en fasilitator leder samtalen mot innsikt om fenomener som utelukkelse, gjentatte konflikter eller transgenerasjonelle mønstre. Prosessen avsluttes gjerne med refleksjon og forslag til mulige endringer i hvordan forholdene står.

Familiekonstellasjoner brukes i terapi og personlig utvikling i gruppe- eller individuelle settinger. Det finnes også organisatoriske konstellasjoner som analyserer arbeidsplassens systemer og prosesser. Metoden trekkes ofte mot livssyn og spiritualitet, men den er basert på systemisk og fenomenologisk tenkning og er ikke en religiøs lære.

Kritikk og evidens: Metoden har kritikk i den vitenskapelige litteraturen. Evidensgrunnlaget er begrenset og ofte basert på subjektive erfaringer og case-studier. Kritikere peker på risiko for suggestibilitet og følelsesmessig belastning, og advarer mot å bruke praksisen som erstatning for klinisk behandling uten vitenskapelig støtte. Brukere oppfordres til informert samtykke, trygge rammer og kvalifisert veiledning.