Etterspenning

Etterspenning er et begrep som brukes i norsk ingeniør- og teknisk språk for å beskrive anvendelsen av videre spenning i et materiale eller en konstruksjon etter at den første produksjonen, herding eller formgivingsprosess er avsluttet. Målet er å kontrollere spenningstilstanden for å forbedre mekaniske egenskaper som bærende kapasitet, motstand mot sprekker eller dimensjonsstabilitet.

Innen betongkonstruksjoner er etterspenning spesielt vanlig og omtales ofte som post-tensioning. I slike systemer plasseres kabler eller stålankre i eller under betongen, og etter herding strekkes kablene til en forhåndsbestemt spenning og festes i ankrene. Kabler og endenheter gir et kompresivt spenningsbilde i betongen, noe som reduserer sprekkdannelse og øker bøy- og lastkapasiteten. Etter spenningen fylles ofte rørsystemet rundt kablene med grout for å beskytte mot korrosjon og låse spenningen fast. Bruksområder inkluderer broer, parkeringshus og industrielle gulv.

I materialteknikk og produksjon brukes begrepet også om restspenninger som forblir i materialet etter bearbeiding, som kaldforming, rulling eller skjæring. Slike restspenninger kan føre til krumning, dimensjonsavvik eller sprekkdannelse, men de kan også være gunstige hvis de kontrolleres, for eksempel ved varmebehandling for å redusere spenninger eller ved prosesser som shot peening som gir overflateskompresjon.

Etterspenning dekker dermed ulike metoder for å styre spenningstilstanden i materialer og konstruksjoner, og er spesielt viktig i moderne byggepraksis og metallbearbeiding.