Etterretning

Etterretning er prosessen med å innhente, analysere og formidle informasjon som er relevant for nasjonal sikkerhet, politikk eller strategiske interesser. Den omfatter ofte forhold i og utenfor eget land og kan rette seg mot trusler som spionasje, terrorisme og andre former for destabilisering. Etterretning skiller seg fra daglig polititjeneste ved å fokusere på langsiktige trender og helhetlige vurderinger som underlag for beslutninger.

Kjernefunksjoner i etterretning inkluderer innhenting av data fra ulike kilder, analyse av disse dataene til intelligensprodukter, og formidling av resultatene til beslutningstakere. Mottiltak og motspionasje er også sentrale elementer for å beskytte mot inntrengende virksomhet og sikre konfidensialitet og integritet i informasjonsstrømmer. Samtidig må etterretning drives innenfor juridiske rammer og etiske normer.

Metodisk består innhentningen av ulike disipliner som SIGINT (signalinformasjon), HUMINT (menneskelig innhenting), IMINT/ GEOINT (imaging og bildedata) og OSINT (åpen kildeinformasjon), samt cybertilnærminger. Analyse kombinerer ofte tverrfaglige vurderinger for å produsere intelligensprodukter og rådgivning som støtter beslutninger i sikkerhetspolitikk og beredskap.

I Norge er etterretning organisert gjennom flere aktører: Forsvarets Etterretningstjeneste (E-tjenesten) håndterer utenlandsk etterretning; Politiets sikkerhetstjeneste (PST) arbeider med innenlandsk sikkerhet og anti-terror; Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fokuserer på cybersikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur. Demokratiske kontroll mekanismer og rettslige rammer opprettholder人体rettigheter og ansvarlighet i etterretningsarbeidet.