Ernæringsintervensjon

Ernæringsintervensjon er bevisste tiltak for å påvirke ernæringsstatus hos enkeltpersoner eller befolkningen gjennom kosthold, kosttilskudd, fortifikasjon av matvarer og berikelse av næringsinnholdet, ernæringsopplæring og miljø- eller politikkendringer som påvirker kostholdet. Tiltakene kan være kliniske og rette seg mot personer med identifiserte ernæringsproblemer som underernæring eller mangeltilstander, eller de kan være folkehelsebaserte og rette seg mot større grupper eller hele samfunn. Eksempler inkluderer kostholdsveiledning, tilskudd av jern eller vitaminer, jodisert salt, folatberiket mel, samt skolemåltidsordninger og andre kostholdsprogrammer.

Implementering og evaluering av ernæringsintervensjoner innebærer behovsanalyse, utforming av tiltakene, levering, samt overvåking og evaluering av effekt. Dette skjer ofte gjennom måling av anthropometriske indikatorer (vekst og kroppsfs), biokjemiske markører av næringsstatus, kostholdsregistrering og konkrete helseutfall som forekomst av sykdom eller dødelighet. Evidensbasen varierer mellom intervensjonstyper og kontekster, men mange programmer har vist bidrag til bedret mikronæringsstatus og redusert risiko for spesifikke mangeltilstander.

Eksempler på velkjente intervensjoner er jodisert salt for å forebygge jodmangel, folatberiket mel for å redusere neuralrørdefekter, og jern- eller multivitamintilskudd ved behov. Fortifikasjon av kornprodukter og matvaremerking brukes også i stor skala. Utfordringer inkluderer kulturell aksept, kostnads- og infrastrukturbehov, lik tilgang, og risiko for overernæring eller uønskede bivirkninger ved omfattende tilskudd.