Enkeltskilder

Enkeltskilder, eller enkeltkilder, refererer til situasjoner der informasjon hentes fra en enkelt kilde i stedet for flere uavhengige kilder eller kryssbekreftelser. Begrepet brukes i forskning, journalistikk og kildekritikk for å beskrive tilgangen til data eller beskrivelser som stammer fra én opprinnelig kilde, ofte et primærdokument, ett vitne eller én rapport.

Enkeltkilder kan være verdifulle når de er primære, direkte og autentiske, for eksempel et originalt dokument, en førstehåndsvitnesbyrd eller et offisielt register. De gir ofte en unik eller usviktet innsikt i hendelsen eller fenomenet som undersøkes. Samtidig innebærer bruken av enkeltkilder en risiko for skjevhet, feilfortolkning eller begrenset perspektiv, fordi den ene kilden kan være partisk, ufullstendig eller tidsbegrenset.

Kildekritikk er viktig ved bruk av enkeltkilder. Vurder faktorer som kildeautoritet og troverdighet, ekthet og opprinnelse, formål og målgruppe, relevans og aktualitet. Vurder også om konteksten kan trenge støtte fra andre kilder for å skape et mer nyansert bilde. Der det er mulig, bør man supplere med kryssjekking, sammenligning med sekundærkilder eller sekundære analyser for å avdekke feil eller misforståelser.

I praksis brukes enkeltkilder ofte som utgangspunkt for analyse, med bevissthet om begrensningene. Når det er behov for robust konklusjon, er triangulering eller triangulert kildegrunnlag foretrukket.