Energisløsing

Energisløsing er energitap som oppstår i et system på grunn av ineffektivitet og irreversibiliteter. Det innebærer at energien som tilføres ikke blir omgjort til ønsket nytte, men går tapt som varme eller andre ubrukelige former. Ofte måles energisløsing som forskjellen mellom totalt energibruk og nyttig energi som leveres til belastningen.

Vanlige kilder til energisløsing inkluderer elektriske systemer (varmetap i ledere og transformatorer, samt tap i kraftelektronikk under konvertering), mekaniske systemer (friksjon i lager og gir, luftmotstand i roterende maskiner), og termiske systemer (varmetap gjennom dårlig isolasjon og lekkasjer i bygg). Bygg, transport og industriprosesser kan alle være betydelige arenaer for energisløsing.

Reduksjon av energisløsing skjer gjennom analyse og forbedringer: tetting og isolasjon i bygg; varmegjenvinning; bruk av effektive motorer og pumper; frekvensstyring av drivverk; og bedre vedlikehold for å redusere friksjon og lekkasjer. Effektive styringssystemer og prosesser kan også redusere standby- og overføringstap.

Betydning: Energisløsing har økonomiske og miljømessige konsekvenser. Å redusere energisløsing er sentralt for energisystemets effektivitet, lavere kostnader og lavere utslipp. Mange land bruker standarder, merking og insentiver for å fremme energieffektivitet i bygg, industri og transport.