Energiskatt

Energiskatt er en miljøskatt som legges på visse energivarer og energibruk, med sikte på å redusere energiforbruk og utslipp samt å skaffe offentlige inntekter. Skatten opprettes som en avgift per enhet av energi (for eksempel per kilowattime elektrisitet eller per liter drivstoff) og kan omfatte både produksjon, import og forbruk.

Berørte produkter varierer mellom land, men vanlige områder er elektrisitet, bensin, diesel, fyringsolje og naturgass. I mange land finnes det satser som er differensiert etter type produkt og bruk. Det kan også være reduserte satser eller helt unntak for bestemte sektorer eller bruk (for eksempel energiintensiv industri, landbruk, shipping) eller for husholdninger i visse situasjoner.

Administrasjonen skjer vanligvis gjennom skattemyndighetene. Innkreving skjer ofte gjennom leverandører, produsenter eller forhandlere som passerer kostnaden videre til sluttbrukere; bedrifter kan ha rapporteringsplikt og grenseverdier for avgiftsgrunnlaget. Det finnes ofte ordninger for reduksjon, kreditt eller kompensasjon for å unngå dobbelbeskatning eller uforholdsmessig belastning i sårbare sektorer.

Hensikten er å internalisere miljø- og klimapolitisk kostnader ved energibruk og dermed fremme effektiv energiutnyttelse og skift til renere energikilder, samtidig som skatten bidrar til statens budsjett innenfor en bredere miljøpolitikk. Kritikk av energiskatt inkluderer at den kan være urettferdig for lavinntekte husholdninger og konkurranseutsatt industri dersom kompensasjonsordninger ikke er tilstrekkelige, samt at utformingen av unntak kan være kompleks og kostbar å administrere.