Endringsrett

Endringsrett er et juridisk begrep som brukes i norsk kontrakts- og arbeidsrett om retten til å endre vilkårene i en avtale under avtaleperioden. Begrepet innebærer normalt at endringer skjer gjennom forhandling og avtale mellom partene, eller gjennom særskilte endrings- eller prisjusteringsklausuler som avtalen inneholder. Endringsrett er derfor ikke en generell rett til å endre, men en rett eller plikt som oppstår når forholdene tilsier at vilkårene trenger tilpasning.

I kommersielle kontrakter er endringsrett ofte regulert gjennom klausuler som tillater justering av pris, volum eller leveringsbetingelser ved endrede forutsetninger, for eksempel prisindekser, råvarekostnader eller regelverksendringer. Innenfor arbeidsretten kommer endringsretten i spill når arbeidsgiver og arbeidstaker eller deres representanter forhandler om endringer i vilkår som arbeidstid, arbeidssted, stillingsinnhold eller lønn. Slike endringer må som hovedregel være basert på gjensidig samtykke eller være tillatt etter lov, forskrift eller tariffavtale.

Prinsippene for endringsrett er god tro, lojalitet og at endringene skal være nødvendige, proporsjonale og i samsvar med avtaleverket. Mange avtaler inneholder opptrappings- og varslingsregler som gjør prosessen forutsigbar. Unilaterale endringer uten støtte i avtale eller lov blir ofte ansett som ugyldige eller gir rett til oppsigelse, tvist eller erstatning for den andre parten.

Eksempel: En leverandøravtale inneholder en endringsklausul som gir prisjustering basert på en indeks. Når indeksen øker, forhandles ny pris. Hvis partene ikke blir enige innen avtalt frist, kan avtalen sies opp i samsvar med oppsigelsesbestemmelsene.

---