Elektronøytrinoer

Elektronøytrinoer er elementærpartikler som tilhører leptonfamilien. De har verken elektrisk ladning eller farge, og har en svært liten masse, om enn ikke null. Elektronøytrinoer er en av tre typer nøytrinoer, der de andre er myonnøytrinoet og taunøytrinoet. De samhandler kun via den svake kjernekraften og gravitasjon, noe som gjør dem svært vanskelige å detektere.

Disse nøytrinoene produseres i en rekke kjernefysiske prosesser, inkludert betahenfall i radioaktive isotoper, fusjonsprosesser i stjerner som solen, og i supernovaeksplosjoner. Under betahenfall i en nøytron som omdannes til et proton, blir et elektron og et elektronøytrino frigjort. Solen er en enorm kilde til elektronøytrinoer, og milliarder av dem passerer gjennom jorden hvert sekund.

På grunn av deres svake interaksjonsevne kan elektronøytrinoer reise gjennom store mengder materie uten å bli absorbert eller avbøyd. Dette fenomenet har gjort dem til et viktig verktøy for astrofysikere og partikkelfysikere som studerer universets mest ekstreme hendelser. Observasjon av nøytrinoer fra supernovaer har gitt uvurderlig informasjon om stjernedød. Forskning på nøytrinooscillasjon, hvor en type nøytrino kan endre seg til en annen, har bidratt til vår forståelse av nøytrinomasse.