Elektrolytløsninger

Elektrolytløsninger er væsker som inneholder oppløste ioner og leder elektrisk strøm. De består vanligvis av et løsningsmiddel, ofte vann, og en eller flere elektrolytter som dissosierer til kationer og anioner. Ledningsevnen avhenger av konsentrasjon, temperatur og ionenes mobilitet.

Elektrolytter deles ofte i sterke og svake. Sterke elektrolytter dissosierer fullt i vann, mens svake dissosierer delvis. Vanlige eksempler i vannløsninger er natriumklorid, svovelsyre og saltsyre, samt natriumhydroksid. Biologiske elektrolytter inkluderer Na+, K+, Ca2+, Cl− og bicarbonat, som opprettholder væskebalanse og membranpotensial.

Egenskaper: Ledningsevne og pH påvirkes av konsentrasjon og temperatur. Osmolaritet er viktig i biologiske løsninger. I batterier og elektrolyse anvendes også ikke-vannbaserte elektrolytter, som litiumsalter i organiske løsningsmidler; disse kan være brannfarlige og giftige.

Fremstilling: Elektrolytløsninger lages ved å løse aktuell elektrolytt i riktig løsningsmiddel og justere konsentrasjonen. I avanserte batterier bruker man ofte litiumsalter i organiske karbonatbaserte løsningsmidler.

Bruksområder: Elektrolytløsninger er sentrale i elektrokjemi, batterier og superkondensatorer, elektroplettering og korrosjonsbeskyttelse. I medisin brukes også vannbaserte elektrolyttilstander til rehydrering og opprettholdelse av elektrolyttbalansen.

Sikkerhet: Mange elektrolytter er etsende, giftige eller korroderende. De må håndteres med verneutstyr og oppbevares og kasseres i samsvar med forskrifter.