Egenverdisentralitet

Egenverdisentralitet er et begrep som beskriver en modell der myndighet til å tildele verdi til varer, tjenester og resultater overføres fra sentrale institusjoner til lokalsamfunn, grupper eller enkeltpersoner. Som konsept vektlegges lokal kunnskap, deltakelse og transparens i verdsettingsprosesser, med sikte på mer skreddersydde prioriteringer og større legitimitet i ressursfordelingen.

Prinsipper og mekanismer inkluderer deltakende vurderingsprosesser, kontraktbasert eller avtalebasert beslutningsmyndighet, og bruk av digitale plattformer som muliggjør åpen verdsetting og sporing av verdier. Valg av mekanismer kan omfatte fellesskapsbudsjett, lokale valutaer, desentraliserte rating- eller omdømmesystemer og åpne data som støtter gyldig verdsetting.

Anvendelsesområder inkluderer lokalt næringsliv, naturressursforvaltning, kulturarv og byplanlegging, samt åpne dataøkonomier og desentralisert finans (DeFi) der deltakere kan være med å bestemme verdsettelsen av digitale eiendeler.

Fordeler er økt legitimitet, tilpasning til lokale forhold og bedre motstandsdyktighet mot sentralisert bias. Utfordringer inkluderer risiko for ulik deltakelse, kostnader ved koordinering, og mulighet for manipulering eller press fra dominante grupper. Løsninger kan være klare regler, inkluderende prosesser og uavhengige tilsyn.

Begrepet har ikke en entydig definisjon i faglitteraturen og brukes i varierende sammenhenger. Det finnes diskusjoner om hvordan verdsetting bør fordeles i praksis, og i hvilken grad desentralisering av verdi også krever mekanismer for sosial beskyttelse og rettferdighet.