EKGinterpretasjon

EKGtolkning, eller EKGinterpretasjon, er prosessen med å analysere et elektrokardiogram (EKG) for å vurdere hjerterytme, ledningsforløp og repolarisering, samt oppdage tegn på iskemi, infarkt eller ledningsforstyrrelser. Et standard EKG er et 12--leders opptak som gir et øyeblikksbilde av hjertets elektriske aktivitet fra ulike vinkler. Det brukes i akuttmedisin, ved kartlegging av brystsmerter, og ved overvåkning av kjente hjerteforhold.

En strukturert tolkning følger vanligvis trinn: vurdere rytme og frekvens (er rytmen sinus, og hva er pulsen?), vurdere hjerteaksen og QRS-bredde, måle PR-intervallet, QRS-durasjon og QTc-tid. Normalverdier ligger omtrent PR 120–200 ms, QRS < 100–120 ms, og QTc vanligvis < 450 ms hos menn og < 470 ms hos kvinner. Deretter analyseres ST-segment og T-bølge for tegn på iskemi eller infarkt; patologiske Q-bølger om de er til stede antyder tidligere infarkt. I tillegg identifiseres arytmier (for eksempel sinusrytme, atrieflimmer, ventrikulære rytmer) og ledningsforstyrrelser som AV-blokk eller bred QRS.

Det er viktig å tolke EKG i klinisk kontekst, da artefakter og elektrodekontakt kan påvirke tolkningen. EKG gir rask informasjon og brukes til diagnostikk, behandling og monitorering av pasienter med mistenkt eller kjent hjerteproblematikk.