E164standarden

E164standarden, eller ITU-T E.164, er den internasjonale offentlige telekommunikasjonsnummereringsplanen som styrer hvordan telefonnumre tildeles og rutes mellom lands nettverk. Den har som mål å gjøre hvert tilgjengelig nettendepunkt entydig identifiserbart og rutbart i det globale telekommunikasjonsnettverket.

Nummeret som følger E.164 består av landskode og nasjonal signifikantnummer (NSN). Landskoden består av 1 til 3 sifre, og totallengden for et E.164-nummer begrenses til 15 sifre. NSN-en varierer mellom land, men sammen med landskoden utgjør den maksimalt 15 sifre. Ved internasjonal dialing skrives numrene i internasjonalt format som pluss-tegn (+) foran landskoden og NSN, for eksempel [phone]. Innenlands dialekt kan trunk-prefixer og andre nasjonale mønstre forekomme før NSN, men disse er ikke en del av selve E.164-nummeret.

E164standarden fastsetter ikke hvordan land eller teleoperatører tilordner eller strukturerer numre i nasjonale planer, eller hvordan tjenester som mobil eller fastnett konkret organiseres. Den angir heller ikke detaljer for privat Grensesnitt, men gir et overordnet rammeverk og et felles grunnlag for globale numre som kan rutes mellom nettverk. E.164-numre brukes ofte sammen med E.123, som definerer hvordan numrene skal noteres og formateres for menneskelig lesbarhet.

Bruken av E164standarden muliggjør interoperabilitet i internasjonal tale og multimediakommunikasjon, inkludert VoIP og andre nettverkstyper, ved å sikre at numre er entydige og rutbare over landegrenser. ITU-T oppdaterer standarden gjennom revisjoner for å møte teknologisk utvikling og nye tjenestevilkår.