Døgnvariasjon

Døgnvariasjon refererer til systematiske endringer i en fysiologisk størrelse eller miljøvariabel som følger et omtrent 24-timers mønster. Begrepet brukes i medisin, endokrinologi, fysiologi og meteorologi for å beskrive daglige rytmer som kan være både biologisk betinget og påvirket av miljøforhold.

Årsaken til døgnvariasjon er i stor grad kroppens døgnrytme, drevet av det suprachiasmatiske kjernen i hypothalamus. Lys er den viktigste zeitgeberen (veiviser) som regulerer sove-våkne syklusen, hormonavlesning og kroppstemperatur. Mat, aktivitet og støynivå kan også forsterke eller modulere mønsteret.

Vanlige eksempler inkluderer morgenoppgang av kortisol, nedgang i kroppstemperatur under søvn og høyere blodtrykk på dagtid. Hormoner, metabolisme og immunrespons viser ofte døgnvariasjon, mens mønstre varierer mellom individer avhengig av kronotype og alder.

Studier av døgnvariasjon innebærer innsamling av målinger over hele døgnet og bruk av analysemetoder som cosinor-analyse for å estimere mesor (midtpunkt), amplitude og acrofase.

I klinisk praksis kan døgnvariasjon påvirke diagnose, prøvetakingsrutiner og medikamentbehandling. Chronoterapi-vurdering tar hensyn til tidspunktet for inntak for å maksimere effekt eller redusere bivirkninger.

Variasjon mellom individer (chronotype), alder, kjønn og arbeidsforhold (skiftarbeid) påvirker døgnvariasjonen. Miljøfaktorer og presis måling er viktige for å få pålitelige resultater.