Deskriptivisme

Deskriptivisme, eller deskriptiv tilnærming, er en metodisk holdning som søker å beskrive fenomener slik de faktisk forekommer, uten å bedømme hvordan de bør være. Den vektlegger systematisk observasjon og data, og begrenser seg til å beskrive praksis, mønstre og variasjon slik de fremtrer i virkeligheten. Dette står i kontrast til preskriptivisme, som prøver å styre språkbruk, atferd eller praksis gjennom regler og normer.

I språkvitenskapen betyr deskriptiv lingvistik og grammatikk å dokumentere hvordan språket brukes av talere i ulike situasjoner og sosiale grupper. Data hentes fra samtale, tekster og ulike kontekster, og målet er å beskrive uttale, ordforråd og grammatikk slik de faktisk gjelder, uten å påtvinge en standard som “bør” være.

Deskriptivisme finnes også i etikk og vitenskapsteori, der man beskriver folks moralske oppfatninger eller vitenskapelige praksiser i stedet for å foreslå hva som er riktig eller galt. Kritikk peker på at en ren beskrivelse ikke gir normative retningslinjer, og at den kan kollidere med idealer om etikk eller vitenskapelig praksis.

Historisk har deskriptivismen vært sentral i lingvistikk og antropologi som reaksjon mot preskriptive regler, og den har påvirket senere teorier ved å legge vekt på empirisk observasjon og mangfold.