Datalinknivået

Datalinknivået, ofte beskrevet som lag 2 i OSI-modellen, omfatter prosessene som muliggjør overføring av data mellom noder som deler et fysisk medium. Hovedoppgavene er å formatere rådata til rammer, sikre riktig levering mellom to naboenheter og styre tilgangen til mediet. Laget fungerer mellom nettverkslaget (lag 3) og det fysiske laget (lag 1) og gjør at rammer som sendes fra en enhet når riktig mottaker innenfor samme lokale nettverkssegment.

Datalinknivået består av to underlag: Logical Link Control ( LLC ) og Media Access Control ( MAC ). LLC håndterer logisk forbindelse, protokollidentifikasjon og multiplexing av ulike nettverkslagprotokoller slik at flere protokoller kan dele samme fysiske medium. MAC står for Media Access Control og ansvarer for fysisk adressering og tilgang til mediet. MAC-adressen er en unik identifikator som normalt er 48 biter lang. MAC-laget tar også seg av rammeformatet, feildeteksjon og kontroll av tilgangen til mediet i delt nettverk.

Rammer på datalinknivået består av header, payload og trailer. Traileren inneholder ofte en CRC- eller annen feildeteksjonskode som gjør det mulig å oppdage korrupt data. Feilretting er normalt ikke en funksjon på lag 2; feil korrigeres i større grad av høyere lag eller ved retransmisjon. Datalinknivået håndterer også rammeadressering, rammebinding og, i delt medium, tilgangsmetoder som CSMA/CD i Ethernet eller CSMA/CA i trådløse nettverk.

Eksempler på teknologier som opererer på datalinknivået inkluderer Ethernet (IEEE 802.3), Wi‑Fi (IEEE 802.11) og Protokoaler som PPP/HDLC. Enheter som brytere og broer opererer primært på dette laget, i tillegg til nettverkskort (NIC) og VLAN-teknologier som 802.1Q som utvider rammehåndtering og tilgangskontroll. Datalinknivået gir derfor lokal nettverksadressering, pålitelig rammeoverføring mellom naboer og grunnlaget for å koble sammen forskjellige nettverk til et større helt.