D2receptorer

D2receptorer er dopaminreseptorer av D2-subtypen. De er G-proteinkoblede reseptorer i Gi/o-familien og koder av DRD2-genet. De finnes både presynaptisk og postsynaptisk og spiller en nøkkelrolle i regulering av dopaminsignaler i hjernen.

Signalkaskade: Ved aktivering inhiberer D2receptorer adenylyl cyclase, reduserer cAMP-nivået og påvirker ionekanaler som Ca2+ og GIRK, noe som ofte resulterer i hyperpolarisasjon og redusert nevrotransmitterfrigivelse. Receptorene fungerer også som autoreseptorer på dopaminerge nevroner og gir negativ feedback som regulerer dopaminproduksjon og frigivelse.

Isoformer og lokalisering: De to hovedvariantene D2L (lang) og D2S (kort) oppstår ved alternativ spleising. D2receptorer er rike i striatum (nucleus caudatus og putamen) og nucleus accumbens, samt i substantia nigra pars compacta, hypothalamus og hypofyse. Postsynaptiske reseptorer i striatum påvirker motorikk og kognisjon, mens presynaptiske reseptorer regulerer dopaminfrigivelse og prolaktinsekresjon i hypofysen.

Klinisk relevans og legemidler: D2-antagonistiske legemidler som haloperidol og risperidon brukes som antipsykotika og kan dempe positive symptomer ved schizofreni. D2-agonister som pramipeksol og ropinirol brukes ved Parkinsons sykdom og restless legs-syndrom. Genetiske variasjoner i DRD2 og reseptordensitet studeres i forhold til psykiatriske tilstander og avhengighet. Kliniske studier bruker ofte PET med radioligander som [11C]raclopride for å måle D2receptordensity.