cAMPnivået

cAMPnivået refererer til den intracellulære konsentrasjonen av det sykliske adenosinmonofosfatet (cAMP), en sekundær budbærer som dannes fra ATP av adenylylcyklase. Det reguleres av G-protein-koblede reseptorer (GPCR) og av fosfodiesteraser som bryter cAMP ned til AMP.

Produksjon og nedbrytning: Når Gs-aktiverte reseptorer stimulerer adenylylcyklase, øker produksjonen av cAMP. Gi-aktiverte reseptorer reduserer produksjonen. Fosfodiesteraser bryter cAMP ned til AMP, og opprettholder et raskt skiftende nivå.

Virkningsmekanismer: cAMP aktiverer effektorproteiner. Den mest kjente er proteinkinase A (PKA); cAMP binder regulatoriske enheter og frigjør katalytiske enheter som fosforylerer målproteiner. cAMP aktiverer også Epac samt andre effekter som ionekanaler.

Fysiologi: cAMP påvirker metabolisme (glykolyse, glykogenolyse, lipolyse), hjertefunksjon, nevrotransmisjon og genekspresjon via CREB.

Måling og regulering: Måling skjer med ELISA, immunoassays eller FRET-sensorer. Regulering skjer via reseptoraktivitet og PDE-hemmere.

Bakterier: I bakterier styrer cAMP-CRP-komplekset genuttrykk i forhold til næringstilgjengelighet. Økte cAMP-nivåer skjer når glukose er lavt.

Clinical relevans: Dysregulering av cAMP-signaleringsnettverk er knyttet til sykdommer som diabetes, fedme og visse krefttyper; PDE-hemmere brukes terapeutisk i ulike tilstander.