Cellekloning

Cellekloning refererer til prosesser som lager genetisk identiske celler eller organismer. De mest kjente formene er reproduktiv kloning, som har som mål å skape et levende individ som er genetisk identisk med en donor, og terapeutisk kloning, som tar sikte på å produsere embryonale stamceller for forskning eller behandlinger.

Reproduktive kloning skjer vanligvis ved somatisk cellekjerneoverføring (SCNT). En kjerne fra en donorcelle fjernes og settes inn i en eggcelle hvis kjerne er fjernet. Eggcellen stimuleres til å dele seg og danner et embryo som kan implanteres i en surrogatmutter og utvikle seg til et klon av donorens cellelinje. Et annet middel er delingskloning, hvor en tidlig befruktet embryo deles slik at de resulterende delene utvikler seg til genetisk identiske individer. Begge metodene har som mål å produsere identisk genetisk materiale, men sikkerhet og effektivitet varierer.

Terapeutisk kloning bruker SCNT til å produsere embryonale stamceller som er genetisk identiske med mottakeren, i håp om å differensiere disse til vev eller organismer uten immunologisk avstøtning. Målet er ikke å skape voksent individ, men å støtte forskning og potensielle behandlinger.

Historisk sett er Dolly the sheep (1996) det mest kjente gjennombruddet i reproduktiv kloning, og siden har kloning blitt dokumentert i flere arter. Kloningsprosesser er fortsatt lite effektive og kan medføre helseproblemer hos klonede dyr. Dette har skapt betydelige etiske og regulatoriske debatter; menneskelig reproduktiv kloning er streng regulert eller forbudt i mange land, mens terapeutisk kloning åpnes for streng forskning i visse jurisdiksjoner.