Celleadhesjon

Celleadhesjon er prosessen der celler binder seg til hverandre eller til ekstracellulær matriks (ECM) ved hjelp av spesialiserte membranproteiner. Adhesjon er avgjørende for vevsorganisering, utvikling, migrasjon og vevsreparasjon, og den bidrar til å opprettholde riktig cellefunksjon og mekanisk integritet i organismen.

Den viktigste gruppen av celleadhesjonsmolekyler (CAMs) inkluderer cadheriner, integriner, selektiner og immunoglobulin-superfamilien (IgSF). Cadheriner er calcium-avhengige transmembrane proteiner som driver celle–celle-adhesjon og danner strukturelle koblinger i adherens- og desmosomale junctions. Integriner er heterodimere som binder ECM og kobler seg til cytoskjelettet via aktin i fokale adhesjoner eller til keratin i hemidesmosomer. Selektiner medierer kortvarige interaksjoner mellom blodceller og endotel, og spiller en rolle i leukocytters rulling og migrasjon. IgSF-CAMs, inkludert N-CAM og ICAM, deltar i transcellulær adhesjon og signalering mellom celler.

Strukturelt finnes flere adhesjonskomplekser: adherens junctions som består av cadheriner koblet til aktin via cateniner, desmosomer som kobler cadheriner til intermediate filaments via plakoglobins og desmoplakin, tight junctions som oppretter en paracellulær barriere, samt fokale adhesjoner og hemidesmosomer som binder celler til ECM og cytoskjelettet via integriner.

Funksjoner inkluderer opprettholdelse av vevets arkitektur, regulering av celledifferentiering og morfogenese, kontroll av cellemobilitet og signaloverføring som påvirker vekst og respons på skade. Uorganisasjon av celleadhesjon spiller også en rolle i sykdommer som krever spredning av kreftceller og autoimmune hudtilstander.

Samtidig ses betydelige kliniske implikasjoner i tumorutvikling, inflammatoriske tilstander og hudblærer, hvor forstyrrelser i celleadhesjon kan påvirke vevets integritet og funksjon.