CCTVovervåkning

CCTV-overvåkning, eller overvåkning med kameraer, refererer til bruken av kameraer og videoutstyr for å overvåke og registrere aktiviteter i offentlige eller private områder. Teknologien har blitt utbredt i mange land for å øke sikkerheten, forebygge kriminalitet og overvåke trafikksituasjoner. Overvåkningssystemer kan være statisk installert, som i banker eller butikker, eller mobile, som i politietjenester og sikkerhetsvakter.

Kameraene kan være analoge eller digitale, med forskjellige oppløsninger og funksjoner. Moderne systemer benytter ofte IP-kameraer som sender data over nettverk, noe som gjør det mulig å lagre og analysere opptak digitalt. Overvåkning kan også kombineres med andre teknologier som bevegelsessensorer, lys- og lydopptak, og kunstig intelligens for å identifisere mønstre eller mistenkelig aktivitet.

I Norge og mange andre land er det strenge regler for hvordan CCTV-overvåkning kan brukes. Personvernloven og datatilsynet setter rammer for hvorvidt og hvordan kameraer kan installeres, spesielt i offentlige områder. Overvåkning må være nødvendig og proporsjonal, og informasjon om overvåkning må være synlig og tilgjengelig for publikum. Bruk av kameraer i private hjem eller arbeidsplasser krever ofte samtykke fra de som blir overvåket.

Fordelene med CCTV-overvåkning inkluderer økt sikkerhet, raskere identifisering av forbrytelser, og avskrekkende effekt på potensielle kriminelle. Imidlertid er det også kritikk knyttet til teknologien, spesielt angående personvern og mulig overvåking av uinnvilgende personer. Kritikerne argumenterer for at overvåkning kan føre til en "overvåkningssamfunn" hvor individers frihet og privatliv blir truet. Balansen mellom sikkerhet og personvern er derfor en viktig diskusjon i samfunnet.