Bøyelsesform

Bøyelsesform, eller infleksjon, er en form av et ord som viser grammatisk informasjon. Hver bøyelsesform er en variant som brukes i setninger for å markere forhold som kjønn og tall hos substantiv og pronomen, bestemt eller ubestemt form, tid og person hos verb, og grad hos adjektiv og adverb. Bøyelser utgjør bøyningssystemet i et språk og brukes ofte for å gjøre setninger tydeligere og mer presise.

Eksempler på bøyelser

- Verb: være – jeg er, du er, han er; preteritum: jeg var, du var, han var; perfektum partisipp: har vært. Spise – jeg spiser, du spiser, han spiser; preteritum: spiste; perfektum partisipp: har spist.

- Substantiv: bil – entall ubestemt (en bil), entall bestemt (bilen), flertall ubestemt (biler), flertall bestemt (bilene).

- Adjektiv: stor – positiv (stor), komparativ (større), superlativ (størst).

Språk varierer i hvor mye de bøyer. Noen språk har rik bøyning med mange former, mens andre har begrenset eller ingen bøyning og i stedet benytter ordstilling eller partikler for å markere grammatikk. Bøyelsesformer gir dermed viktig informasjon om syntaks, semantikk og forhold mellom ord i en setning, og er sentrale for riktig lesing og produksjon av språk.

Se også relaterte begreper som bøyning og ordklasser for en bredere forståelse av hvordan språk organiserer grammatisk kontekst.