Bølgelengdeforvrengning

Bølgelengdeforvrengning, også kjent som spektralforvrengning, oppstår når egenskapene til et signal endres over frekvensen. Dette kan skje i ulike systemer, som elektroniske kretser, optiske fibre eller akustiske medier. Fenomenet er karakterisert ved at ulike frekvenskomponenter av et signal dempes eller forsterkes ulikt, eller at deres faseforhold endres på en ikke-lineær måte.

I en elektronisk forsterker kan for eksempel høyere frekvenser bli dempet mer enn lavere frekvenser, noe som fører til at formen på signalet endres. Dette kan påvirke lydkvaliteten i et lydanlegg eller nøyaktigheten av et datasignal. I optiske fibre kan bølgelengdeforvrengning føre til at ulike farger av lys reiser med ulik hastighet, noe som begrenser mengden data som kan sendes over lange avstander.

Å kvantifisere bølgelengdeforvrengning involverer ofte å analysere frekvensresponsen til systemet. Dette kan gjøres ved å sende inn et testsignal med et kjent frekvensspekter og måle hvordan utgangssignalet avviker fra dette. Ulike teknikker brukes for å redusere eller kompensere for bølgelengdeforvrengning, avhengig av applikasjonen. Dette kan inkludere bruk av spesielle komponenter, signalbehandling eller design av mer lineære systemer. Effekten av bølgelengdeforvrengning er et viktig hensyn innen telekommunikasjon, lydteknikk, bildebehandling og vitenskapelige instrumenter.