Båndpas

Båndpas, vanligvis referert til som båndpassfilter, er et filter som lar signaler innenfor et bestemt frekvensområde passere mens signaler utenfor dette området dempes. Passbåndet defineres av en sentral frekvens f0 og en bredde BW, som tilsvarer området rundt f0 hvor signalet får snabbgjort passasje. Fresensyn skapes av at signaler utenfor passbåndet blir dempet i varierende grad.

Analoge båndpassfiltre oppnås ofte gjennom kombinasjon av høy-pass og lav-pass kretser, eller ved bruk av LC-kretser og aktive filtre med operasjonsforsterkere. Digitale båndpassfiltre implementeres i DSP-enheter eller mikrokontrollere og bruker algoritmer som FIR- eller IIR-filtrering, ofte i form av konvolusjon eller recursive beregninger.

Nøkkelparametere for båndpassfiltre inkluderer sentral frekvens f0, passbåndets bredde BW (eller halvtonegrenser), overgangsområdets skarphet (roll-off), stopbandsatteninasjon og eventuelle passbånds- eller stopbandsriple. Faserespons og gruppefart er også relevante, særlig i applikasjoner hvor bevaring av tidsmessig informasjon er viktig. Vanlige filtertyper i passbåndet inkluderer Butterworth ( jevn respons), Chebyshev (tilt eller ripple i passbåndet), Bessel (fokus på god fase linearitet) og Elliptic (større skarphet med ripple i begge bånd).

Bruksområder for båndpassfiltre spenner fra radiomottak og trådløs kommunikasjon til lydbehandling, måleutstyr og medisinsk teknologi. Designvalg avhenger av ønsket balanse mellom støyreduksjon, kostnad, størrelse, effektforbruk og krav til faserespons og tidsmessig presisjon.