Brukerkontroll

Brukerkontroll betegner et sett mekanismer som begrenser hvilke handlinger en bruker kan utføre og hvilke data en bruker har tilgang til. Målet er å beskytte konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved å sikre at kun autoriserte personer kan gjøre bestemte operasjoner og se bestemt informasjon.

De grunnleggende elementene i brukerkontroll er autentisering, autorisering, tilgangsrettigheter og revisjon. Autentisering bekrefter identiteten til en bruker ved innlogging. Autorisering bestemmer hvilke handlinger og ressurser brukeren har tillatelse til å benytte. Tilgangsrettigheter kobler rettigheter til brukere, og revisjon logger hendelser for ansvarlighet og overvåkning.

Flere modeller brukes for å implementere brukerkontroll. RBAC (rollebasert tilgangskontroll) tildeler rettigheter etter brukerens rolle; ABAC (attributtbasert tilgangskontroll) vurderer tilgang ut fra attributter som rolle, tid og sted; DAC (discretionary access control) gir eier av ressursen myndighet til å bestemme hvem som har tilgang; MAC (mandatory access control) kontrollerer tilgang gjennom streng policy.

Implementering skjer i operativsystemer, applikasjoner og databaser. Eksempler: Windows inkluderer brukerkontroll i form av UAC (User Account Control), Linux- og Unix-systemer bruker sudo og filrettigheter, mens applikasjoner og databaser har egne tilgangsgrensesnitt og rollebasert tilgangskontroll.

Brukerkontroll er ofte en del av identitets- og tilgangsstyring (IAM) i organisasjoner, og kobler autentisering til policybasert autorisering, ofte ledsaget av revisjon og policyovervåkning for å forebygge privilegievekst og datalekkasjer.

Utfordringer inkluderer krav om riktig konfigurasjon, behov for minst privilegium, risiko for feiltolkede policyer, kompleksitet i store organisasjoner og risiko for svake autentiseringsmekanismer.