Bruddforsterkning

Bruddforsterkning er tiltak som øker en konstruksjons eller materialets motstand mot brudd og hindrer sprekkvekst. Formålet er å redusere risiko for plutselig svikt og å forlenge levetiden til eksisterende strukturer eller komponenter.

Vanlige metoder inkluderer eksternt forsterkende FRP-laminater eller andre belegg som festes på overflaten for å binde sprekker og øke bruddmotstanden, samt påstøpte eller omsluttende stål- eller FRP-plater. Injeksjon av epoxy- eller polyuretanbaserte midler kan også brukes for å forsegle sprekker og forbedre lastfordelingen.

Materialvalg avhenger av miljøforhold, krav til bruddmotstand og ønsket levetid. Vanlige løsninger er karbon-, glass- eller aramidfibre i FRP-laminater, kombinert med herdeforbindelser som epoxy. Stål kan brukes der duktilitet og enkel installasjon er viktig, til tross for høyere korrosjonsrisiko.

Ved utforming av bruddforsterkning vurderes lastutnyttelse, spenningsnivå, temperatur, fuktighet og korrosjon. Grensesnittet mellom forsterkning og underliggende materiale må være holdbart, og koblingen skal kunne motstå belastninger gjennom konstruksjonens levetid. Inspeksjon og vedlikehold er ofte nødvendig.

Anvendelser omfatter rehabilitering av betongkonstruksjoner som broer og bygg, reparasjon av skadet tverrsnitt i bærende elementer, samt fornying av mekaniske komponenter og marine konstruksjoner med sprekk eller redusert kapasitet.

Se også: betongreparasjon, FRP-forsterkning, bruddteori, konstruksjonsrehabilitering.