Bolånerisk

Bolånerisk betegner risikoen som långivere møter i forbindelse med boliglån og boligmarkedet. Den består primært av kredittrisiko ved mislighold av låntakere og markedsrisiko som følger av svingninger i pantets verdi. Bolånerisk omfatter også renterisiko i finansieringskilder og likviditetsrisiko knyttet til funding av bolåneporteføljen. For finansinstitusjoner er bolånerisiko en del av den samlede kredittrisikoen og en kilde til potensiell systemisk risiko i boligmarkedet.

Viktige drivkrefter inkluderer størrelsen på lånet i forhold til boligverdi (belåningsgrad/LTV), låntakerens inntekt og betalingsevne, arbeidsmarkedet og inntektsstetthet, samt forventninger til utviklingen i boligprisene og renten. Høy belåningsgrad, svak inntektsside eller uro i arbeidsmarkedet øker bolånerisikoen. Endringer i renten påvirker månedlige betalinger og misligholdsrisiko, særlig for lån med korte renteperioder eller flytende rente.

Styring og måling: Banker overvåker bolånerisiko gjennom måltall som belåningsgrad, gjeldsgrad og betalingskapasitet. Verdivurdering av pant og regelmessige boligverdivurderinger er sentralt. Risiko som følge av prisfall håndteres ofte med stress-testing, scenarioanalyser og tilhørende mottiltak som kapitalbuffere eller begrensninger i eksponering. Regulering og tilsyn gir ytterligere rammer, blant annet krav til verdivurdering, amortisering og avkastning i forhold til inntekt og gjeld.

Nasjonale myndigheter og tilsyn, som Finanstilsynet og Norges Bank, følger bolåneporteføljer og boligmarkedets utvikling og kan iverksette makroprudentielle tiltak for å dempe systemrisiko. Bolånerisk har dermed betydning for bankenes risikoprofil og for finanspolitikk og boligmarkedets stabilitet.