Bokstavlyd

Bokstavlyd er begrepet som beskriver den lydverdien en skriftlig bokstav vanligvis representerer i et språk. Det handler om samspillet mellom skrift og tale, og om hvordan grafemer (bokstavene) knytter seg til fonemer eller andre lydlige elementer. I lingvistikken brukes begrepet ofte når man diskuterer grapheme-phoneme-tilknytning og ortografi.

I praksis kan en bokstav ha én tydelig lyd eller flere avhengig av kontekst. Enkelte bokstaver kan bære en bestemt lyd i noen ord og en annen lyd i andre ord. Noen ganger to eller flere bokstaver sammen gir én lyd, og andre ganger bokstaver kan være helt stumme. For eksempel har bokstaven 'a' i engelsk flere uttaler (som e.g. /æ/ i "cat" og /eɪ/ i "cake"), mens forholdet mellom bokstav og lyd i norsk og mange andre språk ofte er mer regelmessig, men ikke helt konsekvent.

Begrepet bokstavlyd er sentralt i leseopplæring og i arbeidet med fonemisk bevissthet, der elever lærer å koble lyder til bokstaver og å dekode ord. Det har også betydning i ordbøker, tekst-til-tale-verktøy og annen språkteknologi, der maskiner må tallfeste bokstavlyder for å tolke tekst eller produsere tale.

Det er variasjon mellom språk når det gjelder hvor regelmessig bokstavlyden er. Norske skriftsystemer har generelt et mer transparent forhold mellom skrift og tale enn engelsk, men unntak og uregelmessigheter finnes. Forståelse av bokstavlyd er viktig for innlæring, lesing og anvendelse av lydbaserte metoder i språkfag og teknologi.