Bløtvevssår

Bløtvevssår er skader som involverer hud og det underliggende myke vevet i kroppens overflate, slik som subkutant vev, fascie og muskel. Slike sår oppstår ofte ved traume, kirurgi eller trykksår og varierer i dybde, størrelse og forurensning. Behandlingen har som mål å rense såret, fremme legning og forebygge infeksjon og komplikasjoner.

Klassifikasjon: Dybden definerer inndelingen i overfladiske sår som bare berører epidermis, delvis tykkelse (dermis) og full tykkelse som når subkutant vev eller dypere strukturer som fascie eller muskel. Forurensning kan være ren eller kontaminert, og sår vurderes ofte som akutte (traumer eller kirurgi innen kort tid) eller kroniske (permanent sår som ikke gror som forventet, ofte ved diabetes eller dårlig sirkulasjon).

Tilknyttede tegn inkluderer smerte, hevelse, rødhet og eventuelt sekundær infeksjon med purulent utslipp. Egnede vurderingspunkter er hudtemperatur, lukt, sårkant og sårbeddets tilstand (nekrose eller dødt vev varsler behov for debridement).

Behandling innebærer først og fremst regelmessig rensing med fysiologisk løsning, kontroll av blødning og fjerning av nekrotisk vev om nødvendig. Valg av sårbandasje avhenger av typen sår og fuktighetsforhold. Antibiotika vurderes ved tegn til infeksjon eller høy risiko, og tetanus-vaksine bør kontrolleres. For større eller kompliserte sår kan avanserte metoder som debridement, vakuumterapi eller kirurgisk lukning (primær eller sekundær) være aktuelt. Forebygging inkluderer god sårhygiene, riktig dekning, tidlig beskyttelse mot trykk og kontroll av underliggende tilstander som diabetes og perifer sirkulasjon.

Prognose varierer avhengig av sårens dybde, infeksjon og pasientens generelle helse. Med riktig behandling gror de fleste bløtvevssår godt, men kroniske sår krever ofte lengre oppfølging og spesialisert behandling.