Bjelkelag

Bjelkelag er den bærende konstruksjonen mellom etasjeskiller og vegger eller bærelager som fordeler og overfører laster til støttepunkter. Begrepet består av bjelker (tre eller stål) og ofte en gulv- eller dekkeplate på toppen, og fungerer som internt rammeverk for etasje- eller takområdet. Bjelkelaget spiller en viktig rolle i cutresistens, stivhet og samspillet mellom strukturen og finishen.

I trebaserte konstruksjoner består bjelkelaget av parallelle tremmer eller bjelker som hviler på bærende vegger eller bærende bjelkelag. På toppen ligger vanligvis en dekke- eller platekonstruksjon av finer, kryssfiner eller gulvplater, og noen ganger tillegges avrettingsmasse. Avstanden mellom bjelkene varierer og bestemmes av laster, dimensjon på bjelkene og krav til stivhet, men vanlige avstander ligger i området omtrent 40–60 cm senter til senter.

I betongkonstruksjoner refererer bjelkelag til et system med betongbjelker eller ribber som bærer en betongdekke. Vanlige variantene inkluderer hul-kjerneplater og ribbebjelkelag, som gir god stivhet og akustiske egenskaper. Slike systemer krever forskaling, armering og avretting, og blir ofte brukt i flerskiktsbygg og moderne næringsbygg.

Design og ytelse for bjelkelag omfatter lastbærerkapasitet, spenn, servicegrad (defleksjon og vibrasjon), brannmotstand, lyd- og termisk isolasjon, samt fuktkontroll. Bygningsregler og tekniske standarder styrer dimensjonering, materialvalg og detaljering.

Se også: gulvkonstruksjon, bjelke, ribbebjelkelag, betonggulv, trebygning.