Bivirkningsrisiko

Bivirkningsrisiko refererer til sannsynligheten for at en person opplever en bivirkning som følge av bruk av et legemiddel. Begrepet brukes i klinisk farmakologi og farmovigilance og omfatter både milde og alvorlige reaksjoner, samt reaksjoner som oppstår ved legemiddelinteraksjoner eller ved dosejusteringer. Risikoen varierer mellom ulike legemidler og mellom pasientgrupper.

Flere faktorer påvirker risikoen. Dose og varighet av behandling, om man bruker flere legemidler samtidig (polyfarmasi), pasientens alder og kjønn, nyre- og leverfunksjon, genetiske forhold og samtidige sykdommer spiller inn. Interaksjoner med andre legemidler, mat eller alkohol kan også endre risikoen for bivirkninger.

Vurdering av bivirkningsrisiko baseres på data fra kliniske studier og ettermarkedsovervåkning. Forekomsten av bivirkninger måles som incidensrater eller relative risiko, og beskriver ofte alvorlighetsgrad og tid til reaksjon. Farmakovigilans, inkludert rapportering av mistenkte bivirkninger, bidrar til å oppdatere sikkerhetsinformasjon og praksis.

Tiltak for å redusere risiko inkluderer riktig dosevalg, valg av legemiddel med bedre sikkerhetsprofil, regelmessig legemiddelgjennomgang og tilpasning til pasientens funksjon og preferanser. Etter oppstart av behandling er overvåkning wichtig, pasientundervisning om tidlige tegn, og rapportering av mistenkte bivirkninger. I enkelte tilfeller kan genetiske tester veilede valg av medikament eller dose.

Bivirkningsrisiko må balanseres mot nytten av behandlingen for den enkelte pasient. Den utgjør en kjerne i legemiddelvern og sikkerhetsarbeid, og ikke alle bivirkninger kan forebygges, men risikoen kan ofte reduseres gjennom riktig behandling og overvåkning.

---