Befolkningsveksten

Befolkningsveksten refererer til endringen i antall innbyggere i en befolkning over tid. Den kan måles som årlig vekstrate eller som absolutt tall i en bestemt periode. Veksten bestemmes av tre hovedelementer: naturlig vekst (fødsler minus dødsfall) og netto migrasjon (innvandring minus utvandring). Naturlig vekst påvirkes av fertilitet og forventet levealder, mens migrasjon kan endre befolkningens størrelse raskt og uventet.

Fertilitet varierer mellom land og tider. I mange høyinntektsland har fertiliteten sunket mot eller under det som er nødvendig for å opprettholde befolkningen på lang sikt, noe som ofte fører til aldring og endringer i aldersstrukturen. I lav- og mellominntektsland har veksten ofte vært høyere på grunn av fortsatt høy fruktbaritet, bedre helse og fallende dødelighet, samt effekter fra migrasjon i enkelte regioner. Befolkningsveksten følger ofte mønsteret i den demografiske overgang, der samfunnet går fra høy fødsel og høy dødelighet til lav fødsel og lav dødelighet.

Historisk har verdens befolkning vokst raskt siden midten av 1900-tallet; veksten har avtatt i mange områder, men verdensbefolkningen passerte åtte milliarder i tidlig på 2020-tallet, noe som illustrerer fortsatt global vekst.

Virkning og politikk: befolkningsvekst påvirker behov for utdanning, helse, infrastruktur og ressursforvaltning, samt miljø og klima. Politikk kan påvirke vekst gjennom tiltak for familieplanlegging, kvinnelig utdanning, helsetilgang og migrasjonsregulering.

Fremtiden forventes å være regionalt varierende: veksten avtar i mange høyinntektsland, mens enkelte regioner fortsatt opplever betydelig vekst. Tiltak som utdanning, helsetilbud og arbeid/livsbalanse kan bidra til en bærekraftig utvikling og dempe utfordringer knyttet til aldring.