Basgitaren

Basgitaren, ofte kalt bass eller elbass, er et strengeinstrument i gitarfamiliens gren som er konstruert for å produsere lave toner. Den spiller en sentral rolle som bunnfrekvent rytme- og harmonigrunnlag i mange sjangere. De fleste moderne basgitarer er elektriske, koblet til forsterker via kabel, men det finnes også akustiske og semi-akustiske varianter. Basen spilles vanligvis med fingrene eller en plectrum, og teknikker som plukking, slapping og tapping brukes for å få ulike klanger.

Den vanligste typen er en elektrisk bass med solid kropp og fire strenger (tuned E1–A1–D2–G2). Mange modeller har en bolt-on nakke, men det finnes også neck-through og set-neck-konstruksjoner. Skalaen ligger ofte rundt 34 tommer. Elektronikkvalget varierer: to vanlige pickups er P-stil (split-coil) og J-stil (enkelte spoler), og mange baser bruker aktive elektronikk med volum-, tone- og ofte EQ-kontroller for større fleksibilitet i tonen. Bro, broverk og fingerbrettmateriale påvirker også spillbarhet og lyd.

Historisk oppstod basgitaren som elektrisk instrument på 1950-tallet, med Fender Precision Bass (1951) som en tidlig standard, fulgt av Jazz Bass på 1960-tallet. Instrumentet gir lavfrekvent fundament og bidrar til groove og rytmisk driv, samtidig som det gir harmonisk støtte i samspill. I nyere tid har 5- og 6-strengerbaser utvidet rekkevidden til lavere toner og større rekkevidde i melodiske passasjer, særlig innen rock, funk, jazz og metal.

Merkemerker og modeller inkluderer Fender (Precision og Jazz Bass), Gibson, Ibanez og Music Man. Instrumentet spilles av en rekke kjente utøvere, blant annet James Jamerson, Jaco Pastorius, John Entwistle og Flea, hvis spillestil har formet bassens rolle i populær- og rockemusikk.