Baselinekonfigurasjon

Baselinekonfigurasjon refererer til en standardisert og godkjent konfigurasjon av maskinvare og programvare som fungerer som utgangspunkt for utrulling, drift og sikkerhet av informasjonssystemer. En baseline beskriver innstillinger, versjoner, patchnivåer og sikkerhetspolicyer som skal være til stede på alle enheter i et gitt miljø. Baselineer gjør det enklere å deployere nye systemer raskt og repeterbart, og gir et felles kontrollpunkt for endringer og oppdateringer.

Formålet med baselinekonfigurasjonen er å sikre konsistens i miljøer, redusere konfigurasjonsdrift og avvik mellom enheter, lette godkjenning og revisjon, samt forbedre hendelsesrespons og retting av avvik. Den bidrar også til en mer forutsigbar ytelse og til bedre samsvar med interne og regulatoriske krav.

Et typisk innhold i en baseline inkluderer maskinvareinnstillinger, operativsystem- og programvareversjoner, standard patchnivåer, sikkerhetspolicyer (for eksempel passordkrav og MFA), konfigurasjon av brannmur og logging, installert programvare, datakryptering og tilgangskontroller, samt overvåknings- og agen-konfigurasjon.

Prosessen for å etablere en baseline innebærer samarbeid mellom IT-drift, sikkerhet og forretningsenheter for å definere passende baseline for ulike miljøer (utvikling, testing, produksjon). Gjennomføring skjer ofte med konfigurasjonsstyring og infrastruktur som kode, inkludert testing, godkjenning og distribuering, etterfulgt av dokumentasjon og revisjon.

Vedlikehold av baseline krever kontinuerlig overvåking av avvik, regelmessige revisjoner og oppdateringer. Det er viktig å ha avvikshåndtering og unntaksprosesser for situasjoner som krever midlertidige eller permanente tilpasninger, slik at baseline forblir relevant og sikker.

Baselinekonfigurasjon er nært knyttet til rammeverk som sikkerhet, samsvar og driftseffektivitet, og støtter referanser som CIS Benchmarks, NIST og ISO/IEC 27001 i mange organisasjoner.