Avskrivningen

Avskrivningen er den systematiske fordelingen av anskaffelseskostnaden for en eiendel over dens forventede levetid. Formålet er å matche kostnaden med de inntektene eiendelen bidrar til, og å reflektere eiendelens verdiforring i regnskapet. Avskrivninger reduserer eiendelens bokførte verdi i resultatregnskapet og balansen over tid, fram til eiendelen enten er fully avskrevet eller erstattet.

Nøkkelbegreper er anskaffelseskost, restverdi, forventet levetid og bokført verdi. Avskrivninger kan beregnes etter flere metoder. Den mest brukte er lineær avskrivning, som fordeler kostnaden likt over levetiden: årlig avskrivning = (anskaffelseskost − restverdi) / forventet levetid i år. En annen metode er redusert balanse (declining balance), som bruker en fast prosentandel av bokført verdi hvert år og gir høyere avskrivninger i de tidlige årene. Produksjonsbasert avskrivning kobler avskrivningen til faktisk bruk eller produksjon.

Regnskapsmessig behandles avskrivninger som en periodisering basert på rimelige og dokumenterte estimater. Hvis estimater endres, for eksempel ny forventet levetid eller restverdi, justeres avskrivningen proaktivt og bokført verdi endres tilsvarende.

Skattemessige regler kan avvike fra regnskapsmessige prinsipper og kan fastsette egne metoder og satser for avskrivninger. Avskrivninger gjelder vanligvis materielle eiendeler og noen immaterielle eiendeler, og stoppes når eiendelen er fullt avskrevet, solgt eller nedskrevet.